Snakk om rask jakt!
Jeg kjørte fra Grønbakken på Hjerkinn kl.0540 i dag tidlig. 5 minusgrader og skyfritt! Tok en runde innover i Einnunndalen fra vest uten å se dyr fra veien. Tok av mot Gløta for å se om det var mange jegere på tur den veien. Det var ikke en eneste bil der så da bestemte jeg meg for å gå opp i Marsjøfjellet vestfra. Gikk opp ved Fjøla og Saga i strålende vær!
Det var flere minusgrader og kaldt på hendene, men ruta stiger 400 høydemeter på kort tid så jeg ble fort varm 🙂 Og jeg fikk en strålende soloppgang! Når jeg kom opp på platået mellom Storhøa og Marsjøfjellet lå tåka tett så det var bare å sette seg ned og vente. Oppi her må jeg få oversikt for å speide! Tåka lettet litt etter 10 minutter og 350 meter sør for meg lå det jaggu rein! En bukkeflokk på 30-35 dyr. Du snakker!
Jeg hadde fin vind, og inntok en lav, krøkete gange for å komme litt i skjul. La fra meg sekken og måtte litt nærmere for å se an hvor jeg kunne åle innpå. På 200 meters hold kom jeg ikke nærmere. Det var helt åpent imellom og krøp jeg til venstre ville de se meg og til høyre ville de få lukten av meg. Så skjedde noe artig; 3 simler og en kalv kom i godt trav sørfra og dro bort til bukkeflokken. De var bare såvidt innom for å si hei 🙂 før de dro av sted videre østover. Bukkene lå igjen og tittet etter de. En liten halvannetårs bukk reiste seg, takket for samværet og dro etter simlene. Denne ungbukken stoppet flere ganger og tittet tilbake på bukkeflokken akkurat som han ville ha de med etter. Helt pussig!
Tåka kom og gikk litt så jeg brukte den aktivt til å åle meg nærmere. Når den var så tjukk at jeg ikke så dyrene krabbet jeg raskt noen meter, og når det lysnet såpass at jeg kunne se de igjen la jeg meg paddeflat på måsa`n. På den måten kom jeg meg helt inn på 80-90 meter. Bukkene var nå på beina og beitet. Jeg hadde 7 dyr helt klare, resten så jeg bare rygg og gevirene på. Blant de 7 var det 6 store bukker og èn som passet perfekt til mitt Fritt u/50kgs kort. Man skal jaggu vite hva man skyter på når dyret skal veie under 50 kg slaktevekt. Men det er noe man lærer seg til etterhvert. Bukkene gikk tett og det var vanskelig å få bukken «min» fri. Tror jeg tok av sikringen 8-9 ganger i løpet av de 10 minuttene det tok før jeg endelig fikk sikker bakgrunn og ingen dyr i front. Ti minutter med intenst jaktspenning! Bukken tegnet godt for treff. Han ble hengende etter flokken når den gjorde et lite utras og jeg skjøt igjen bare for å få den i bakken. Klokka var 0930 og jeg hadde gjort det jeg hadde satt av 5 dager til på 3 timer. Resten av dyrene skjønte ikke hvor smellet eller faren kom fra så de ble gående nedenfor meg på 80 meters avstand. Sekken lå igjen 150 meter bak meg med videokamera. Jeg fikk tatt et par bilder med mobilen:
Når de trakk litt unna kunne jeg krype tilbake til sekken og filme litt:
Nå var det bare å nyte dagen. Jeg tok meg god tid til slaktinga av bukken min i finværet.
Her er bukken ferdig partert og får fin tørkehinne i høyfjellslufta.
Jeg diskuterte veldig med meg selv om jeg skulle gå to turer, men fant ut at jeg ikke orket å gå bratta opp igjen. Så da lesset jeg sekken full og la resten under lokket. Det ble grisetungt! Vekta stoppet på 57kg når jeg veide sekken på en veiestasjon nede i dalen. Pluss rifle og kikkert, dvs i overkant av 60kg.
Selve slaktet veide 46kg og det er jo helt maks på fritt u/50kgs-kort.
Nå henger kjøttet ute i fjell-lufta på Grønbakken på Hjerkinn. Jeg sitter inne i ei seterkoie,tar en pils og fyrer i ovnen. Selv om jeg har satt av 5 dager til jakt og kun brukte 3 timer på få bukken i bakken blir det godt å komme hjem 🙂
mega bilder,knallbra