Rådyrjakta 2023

En flott høst etter rådyra har det vært. Startet med bukkejakta før reinsjakta og der fikk jeg lokket inn og skutt 2 bukker. Veldig bra med dyr i terrengene.

Etter elgjakta ble det mange jaktdager med drivende hund. Bruker mye tid på å ha med ferske jegere og ungdom på denne jakta. Har flere gode kompiser som stiller med hund og vi har hatt fantastiske loser og skutt endel dyr. Fikk skutt et par dyr i los selv også. Stor stas når familien Haslev kom på besøk fra Folldal!

Elgjakta 2023

Tre uker på loffen i Nord-Østerdalen på elgjakt. Gitte og jeg startet jakta i Folldal sammen med et par andre jegere første uka. Har jakta her endel år før og godt kjent i terrenget. Fjellterreng, sky elg og vanskelig jakt, men desto mer artig når man lykkes. Hadde greit med elg inne og vi felte to elger denne uka. En piggokse og ei voksen ku. Jeg var heldig å få kua innenfor rekkevidde for riflekula. Vilja fikk sine første elgdrev og Alva er stødigheten selv som vanlig.

Gitte og jeg satt igjen med halvannen elg etter første uka og jeg er sjeleglad for at vi laget et lite slakterom på hytta! Det tar sin tid å skjære ned 210 kg elg alene……..

Var så heldig å få være med et lokalt lag på Kvikne andre uka. Vi fikk til et par dager før været satte en stopper for jakta i fjellet der oppe. Utrolig hyggelig lag og doggisene og jeg serverte bra med elg uten at postene fikk løsnet skudd.

Så bar det av sted til Rendalen for jakt siste uka. Der var vi så uheldige at terrenget var støvsugd av småviltjegere et par dager og det hadde gjort sitt til at mye av elgen hadde trukket ut. Men vi fant en og annen og hadde et par-tre skikkelige gode muligheter hvor det var fryktelig nære felling. Gitte og Vilja hadde også et par superspennende drev sammen.

Helt på tampen av uka, etter å ha ruslet ufattelig mange mil med doggisene, løsnet det endelig. Jeg skulle sitte på post og gikk påelg innpå der jeg skulle sitte. De strøk avgårde uten at jeg fikk skutt. Satte meg ned og lokket en stund og jaggu kom de tilbake. En flott 9-spirs okse og ei ku. Litt guffen post mtp sikker bakgrunn så jeg måtte slippe elgene inn på 70 meter før jeg fikk skikkelig kulefang. En bra avslutning på ei uke med mye stang ut!

Reinsjakta 2023

Endelig reinsjakt igjen. Gitte og jeg hadde tre kort i år. Storbukk, simle og kalv. Håpet var å ihvertfall få mulighet på storbukken første uka. Vi jakter jo på østsiden av villreinområdet og her er det som regel veldig lite dyr, men alltids noen bukkeslengere. Vi var inne i fjellet dagen før jakta og spottet bukk, men på åpningsdagen var det tåke og regn med dertil elendig sikt hele dagen. Det ble noen timer i fjellet allikevel, men vi så ikke ei klauv.

Dagen etter startet på samme vis, men utover dagen kom det en åpning i været som ikke var meldt. Det ble rett og slett kraftig oppholdsvær! Da er vi selvfølgelig i bevegelse med kikkerten og etter noen timer til fots får vi øye på en enslig storbukk som tar livet med ro. Avstanden er dryg og vinden litt lei så vi bruker enda et par timer på å komme oss i god posisjon og er på godt skuddhold. Bukken ligger nede så det går litt tid før den etterhvert er på beina for å beite litt. Gitte er klar og så bredsiden er på plass så smeller det. Ulf gir som vanlig bukken en sikringssmell som så mange mange ganger før er helt unødvendig 🙂 Vi vommer bukken og lar den ligge til dagen etter. Da tar vi med oss vesle Vilja på 6 mnd inn i fjellet for å snuse opp sin første villrein. Hun tar været av bukken på drøye 600 meter og geleider oss fint innpå. Bukken bæres ut i to vendinger og det er en rimelig sliten trio som tar kvelden……..

Fikk et par dager til med jakt, og fant en bukkeflokk nordover i kommunen, men ingen mindre dyr med. Værmeldingen var bedrøvelig ut uka så vi reiste hjem med mål om å komme oppover igjen neste uke.

Helgen etter var vi på plass igjen. Fredag, lørdag og søndag brukte vi maaaaaange timer i fjellet, men så kun noen få storbukker.

På mandag var det overgang og mye dyr var meldt om i sentrale deler av Folldal. Vinden skulle skifte til vest og da reiste jeg alene inn mot Sætervegen. Parkerte ved sørenden av Depldalen kl.06 og gikk mot Knartan. Fikk en strøken soloppgang. Spottet tidlig en flokk oppe i hellinga på Sletthøa. Gikk en runde for å komme i riktig vind og var etterhvert på drøye 300 meter av flokken. Her kom jeg ingen vei videre og ble liggende å vente. Det blåste heftig og ble rimelig kjølig!

Når jeg ligger å venter på at flokken skal finne på noe lurt så spotter jeg en ei simle med kalv på flata under meg. De blir støkket av en annen jeger og jeg registrerer at kalven har problemer. Simla må hele tiden vente på kalven. De kommer i min retning og etter en stund er de rett nedunder meg. Jeg får lagt meg i posisjon og har simla i siktet flere ganger. Det drøyer lenge før kalven kommer. Simla er kloss på meg da kalven endelig dukker opp på 70 meters hold. Den detter i smellen og simla ruser litt ut, men stopper opp akkurat lenge nok til at jeg får skutt den også. Det er den raskeste double jeg har skutt noen gang. Kalven hadde fotråte så det var derfor den slet. Ufattelig tilfredsstillende å få skutt denne og spart den for videre lidelser. Jeg bærer kalven ut i første vending og henter simla på tur to. Reinsjakta 2023 er over. Har hatt meget vekslende vær, men jaggu ble det full uttelling i år også.

Velkommen Vilja!

Den 2.april hentet vi vår etterlengtede Vilja i Trondheim! For en fantastisk skapning 🙂 Det ble noen dagers mellomlanding på Bukkebu på Savalen før vi tok henne med hjem. Alva aksepterte henne omtrent umiddelbart og de to har blitt ordentlig knyttet sammen.

Valpetiden er utrolig morsom, men også litt slitsom 🙂 Vilja har fått være med Gitte på kontorjobb og Ulf på både skolejobb og skogsjobb. Og det har blitt en masse turer.

Så begynte jakta og vi har en masse bilder med Vilja fra utover høsten under jaktberetningene for 2023……..

Små poter setter enorme spor. Et hundeliv i bilder.

For en måned siden mistet vi vår kjære Ronja. Arvelig glaukom. En forferdelig øyesykdom hvor dreneringen av vesken i øyet tettes og det blir et voldsomt trykk i øyet. Med det følger store smerter og blindhet. Behandlingen hjalp ikke og i samråd med veterinær ble valget enkelt, men allikevel så himla vanskelig.

Vi hentet Ronja på Torpo i Hallingdal sommeren 2014. Ei lita røver som definitivt tok navnet sitt med storm.

Det ble en fantastisk tid med skogstilvenning og lydighetstrening. Og den første høsten fikk hun være med på reinsjakt og fikk nærkontakt med sine første døde elger.

Ronja ble tidlig superstødig på blodspor fordi elgbeinet i enden av sporet var så himla stas. Så før hun var fylt året så var vi godkjent ettersøksekvipasje. Det elgbeinet i enden av blodsporet var forøvrig like stas hele livet hennes 🙂

Den første skikkelige jakthøsten startet helt vanvittig. Det ble ikke noe trening i form av slipp på elg i hjemlige trakter før jakta på grunn av ulv. Dermed var det uhyre spennende å slippe henne i fjellet i Folldal første jaktuka. Andre jaktdag fikk hun sin første los på elg noensinne. Og jeg fikk den største gleden en jakthundeier kan få, nemlig å skyte den første elgen for egen hund. Det ble også felt flere elger for henne som bandhund i jakta hjemme i Våler uka etter.

Så fikk Ronja en betydelig viktig rolle som utrolig god terapi for Gitte under hennes kreftbehandling og rehabilitering.

Høsten etter ble Ronja skeptisk til å stå med elg. Hun må ha hatt en skummel episode med en sinna elg som jeg ikke har fått med meg. Hun sporet opp elg, men snudde og kom tilbake til meg når hun fant de, gang på gang. En frustrerende tid når det ikke ble los, men vi prøvde og prøvde og det stupte elg allikevel.

Så løsnet det endelig i Osen i Trøndelag året etter. Hun turte plutselig å stå med elg, men var helt tyst. Jeg kom meg 200 meter unna der hun sto med elg og lokket. En okse kom inn på lokk med Ronja gående rett bak, fortsatt helt stille. Slapp oksen inn på 40 meter og skjøt den. DA turte Ronja lose på død elg 🙂 Jeg lot henne holde på i over en time og ved neste slipp så ble det los også på levende elg! En svikt i motet ble heldigvis bygget sakte men sikkert opp igjen.

Vi har også hatt noen herlige turer på reinsjakt med Ronja.

Så ble det relativt stor omveltning i livet til Ronja. Vesle Alva kom til oss og det syns Ronja var noe rare greier 🙂 Det gikk 3 uker før hun fant ut at denne lille krabaten blir vi ikke kvitt så da kunne hun like gjerne myke opp litt.

Det ble noen flotte siste jaktår på Ronja. Det har bl.a vært en fantastisk glede å ha henne med de årene vi har jaktet i paradis i Einunndalen.

Det blir helt rart å ikke kunne ha deg med på skogsturer, løpeturer, skiturer, fjellturer og teltturer fremover Ronja.

Vi savner deg i heimen. Alva sturer. Det gjør vondt langt inn i hjerterota å vite at du ikke er her lenger. Men det er allikevel veldig godt å vite at vi ga deg et fantastisk flott hundeliv. Takk for alt du ga tilbake.

Elgjakta 2022

Siste året i Einunndalen så dette må nytes til fulle! En strøken første dag med nydelig vær.

Elgtomt første drev, men vi har mye elg i drev to og Odd Erlend får gleden av å åpne ballet i år. Ei fin kvige blir liggende over Svennhaugan.

Odd Erlend er i siget og feller også årets andre elg etter et par dager med guffent vær. Alva og jeg finner dyr under Melkampen. Alva tar meg inn på 40 meter på elgen, men jeg ser ikke helt hva den har på hodet i bjørketetta. Den går avgårde og havner hos Stian som ser det er en 4-spiringen. Han har den på blank goal, men ingen voksen okse på kvota i år. Jeg tar av sporet på den og finner en piggokse helt oppunder snaua litt etterpå. Den går avgårde uten at jeg får en skikkelig skuddsjans, slipper seg ned lia og kommer rett på Odd Erlend. Der blir den.

Mindre elg i fjellet i år, men etter noen dager med stang ut så feller Ola ku og kalv ved Klemetbekken.

Det var det vi rakk denne uka så da måtte vi bruke siste dagen til å dele de to første elgene og fikk en nyyyyydelig middagsservering hos familien på Åseng.

Doggisene og jeg flyttet oss til Hanestadkjølen for å jakte noen dager. Veldig lite elg inne de første dagene, men det seig inn noen dyr etterhvert. Etter litt stang ut også her fikk jeg lokket inn og skutt en liten okse. Det var den elgen vi fikk der. Hadde også en diger hannbjørn inne i terrenget som flere av karene på laget fikk gleden av å se

.

Tilbake i Folldal måtte vi skjære ned ku og kalv. Det er en dryg jobb for noen få hender. Gitte og jeg tok oss en tur inn i fjellet og spottet 3 elger helt inne ved Kongsbekken. Det var kaldt og beinhard sur nordvest vind. Dyrene beitet seg inn i bjørkebeltet og vi smøg oss i posisjon for å prøve å lokke de frem for å kunne se hva det var. Etter 15 minutter med lokking får vi øye på en elg som kommer mot oss. Det er vanskelig å se hva den har av gevir så vi må slippe den helt inn på 50 meter før vi ser at den kun har 1 pigg på ene siden og ingenting på andre. Gitte får ildkommando, skyter med det samme og elgen vakler noen få meter før den faller. Fremme på elgen ser vi at dette er en voksen elg, men med gevir som er helt innenfor kvota. Pigg er pigg.

Gitte åpnet drømmen vår her oppe med en okse første jaktdag i 2020 og avsluttet med den aller siste elgen vår for denne 3-års perioden.

Vi jaktet flere helgedager på Hanestadkjølen utover i jakta, men lykken sto oss ikke bi og vi fikk ingen flere elger der før jakta var over.

Reinsjakta 2022

Bare ett bukkekort i sekken i år. Men Gitte har kalvekort på Folldalgrunn. Allerede tidlig på morgenen første dagen blir det action.

Vi spotter en bukkeflokk på rundt 30 dyr på lang avstand og bestemmer oss bevege oss i den retningen for å prøve å stille innpå. Men flokken starter å trekke og kommer vår vei. Det er helt vanvittig hvordan villreinen legger tilbake avstand bare ved å trekke rolig. Vi må virkelig henge i for å komme oss i posisjon til å avskjære. Det rekker vi, men dyrene kommer på noen sauer, blir vare og går forbi oss på litt for lang skuddavstand. Gitte og jeg kommer oss etter og er flere ganger akkurat for langt bak når de forsvinner videre over neste haug. Til slutt får vi lagt oss ned og tatt de i mot, men nok en gang er avstanden akkurat litt for lang. Vi er i ferd med å reise oss da en stor bukk kommer i hælene på flokken, men tilfeldigvis endel nærmere oss. Sjansen byr seg og bukken segner om. Vi begynner å bli rimelig drevne på dette nå så slaktinga går unna og to seige bører tur/retur så er bukken i bil. Bukk i bakken første dagen! Igjen!

Et par dager etter reiser vi inn i Folldalsfjell på jakt etter kalv. Dyrene er sentralt i området, men det er meldt vestavær utover dagen og da tror jeg at jeg vet hvor de kommer. Vi kjører til jegerparkeringa på Sætervegen og går innover. Spotter dyr tidlig som går høyt opp i Sletthøa. Det er langt og tungt opp dit, men reinsjakt er reinsjakt.

Vi krysser Depldalen og får brått øye på en diger flokk som er på tur vestover nord for oss. Svarte! Jeg regner med de skulle komme i løpet av dagen, men ikke så tidlig. Disse er nærmere så vi krysser Depldalen på nytt tilbake (er forresten bedrøvelig å krysse ned i her!) og loffer etter. Gitte har både lunger og hjertet oppe og toucher drøvelen. Til alt hell så har flokken roet seg nord på Knartan og vi får etterhvert ålet oss et stykke innpå, men ikke helt på skuddhold.

Det blir kaldt å ligge rolig etter å ha vaset nedi Depldalen, to ganger, i halvfrossent kjerr som rekker oss hobbiter til laaaangt over knærne så vi finner oss en lun plass litt tilbaketrukket og kryper i jervenduken. Etterhvert blir det bevegelse på dyrene og vi kommer oss i posisjon igjen. Mens vi ligger der kommer ut av intet en enslig kalv bakfra og mot flokken. Vii vurderer det dit at denne har fått fraskutt mor og Gitte vrir seg rundt og når kalven stopper så smeller det. Kalven tegner tydelig for treff og segner om. Ikke store krabaten, men det gjør godt å ta ut slike.

To dagers jakt og to dyr skutt. Denne kalven ble jubileum. Villrein nr.30 som Gitte og jeg har felt siden 2009. Og av disse 30 er det 18 storbukker. Vi har båret tett opptil 1800kg kjøtt ut av fjellet disse årene. Det må sies å være rimelig rått.

Resten av denne uka brukte vi på å jakte litt skogsrein rundt hytta og pleie hunder 🙂

Elgjakta 2021

Endelig elgjakt igjen! Vi startet jakta i paradis og hadde 6 elger på kvota i Einunndalen i Folldal. Gitte fortsatte rekka fra i fjor og fikk en 8-spiring og ku med kalv på post ved sørgrensa vår første drevet første morgen. Oksen kom på kloss hold, men den var for stor så fokuset ble rettet på kalven og den ble liggende. Alva og jeg kom på sporet.

Elg nummer to i år ble jaggu Gitte sin det også et par dager etterpå:-) Det kom ku og 4-spiring inn i drevet i Bjønndalen fra nabolaget. De vinklet sørover igjen og gikk opp til Gitte som satt over Norsetra. Kua kom først, men vi sparer ku de første dagene og ikke lenge etterpå kom oksen samme løypa og ble liggende der. Alva og jeg plukket opp sporene i drevet og sporet frem til fallet.

Noen dager etter det igjen får vi elg nr.3 og jaggu er Gitte med på den au! Alva og jeg sender i vei ku med to kalver og stor okse som krysser Kløftesbekken og reiser mot Klemetkollen. Der sitter Gitte og får et skudd på en kalv. Kalven er hardt truffet, men kommer seg litt nedover lia hvor Odd Erlend har kommet seg i posisjon og får felt den.

Så tar vi noen dagers hvile i Einunndalen og jeg reiser til Hanestadkjølen med doggisene og jakter der. Helt nytt terreng. Det er bra med elg og vi får flere muligheter på dyr vi ikke har på kvota, men får ikke skutt elg disse dagene. Trenger ikke alltid lykkes for å ha det bra. Nydelig terreng!

Tilbake i Einunndalen har det blitt kaldere. Vi får til noen dagers jakt før jaktferien er over, men feller ikke flere elger denne runden.

Fjorten dager etter er vi plass igjen og Morten og Sigurd feller en kalv mot sørgrensa vår etter et bra drev av Hallgeir, Sako, Alva og meg.

Reinsjakta 2021

Det var stor spenning tilknyttet nok en reinsjakt med 2 bukkekort i Knutshø. I tillegg hadde vi et simle/ungdyrkort også. Første dagen var noen før oss i løypa og fikk skutt en bukk nesten før det ble lyst. Jaktet på den lille bukkeflokken som ble skutt på litt senere på formiddagen, men nok en jeger fikk støkket dyrene ut av området.

Andre dagen fant vi 4 bukker i kikkerten på laaaangt hold og etter en drøy times marsj trodde vi at vi var i området vi hadde sette dyrene sist, men fant de ikke igjen. Vi brukte noen timer på å rusle rundt og speide etter de. Gitte hadde et kranglete kne med ventende operasjon så vi bestemte oss for at hun skulle gå til bilen, mens jeg tok en siste speiderunde et stykke nordover og skulle møte henne ved bil. Og jaggu fant jeg bukkene igjen. Vi hadde vært rett i nærheten av de tidligere på dagen, men de lå innunder en bratt brink. Jeg fikk ålet meg i posisjon, men bukkene hadde ikke dårlig tid der de lå.

De vekslet stadig på å strekke på beina, men de sto aldri slik at jeg fikk god bredside eller sikker bakgrunn. Etter nesten to og en halv time kom endelig muligheten. Da var jeg sliten i hodet etter å hele tiden titte etter en mulighet i trådkorset. Bukken tegnet for treff og gikk i bakken.

Fikk tatt med èn vending kjøtt til bil før mørket og gikk opp igjen dagen etter og brukte den dagen på å hentet to vendinger med kjøtt.

Så ble det noen dager med relativt ruskete vær hvor vi ikke fant dyr og fikk brukt litt tid i slakteboden på å skjære kjøtt.

Gitte måtte hjelpe bonus med en innleveringsoppgave fra hytta så jeg tok meg en tur alene i fjellet. Reiste helt inn i Setaldalen og gikk inn på nordsiden av Høggia/Låggia. Guffent vær og kaldt. Så en bukkeflokk langt nord og ble sittende noen timer i duken. Flokken ble etterhvert borte for meg. Jeg var sikker på at de hadde reist videre nordover så jeg bestemte meg for å rusle sakte tilbake mot bil. Plutselig får jeg se flokken mye nærmere og får en meget enkel ansmygning ned mot tredelet. Blir liggende på 70-80 meters hold av 50-60 dyr. De er relativt rolige og beiter uforstyrret. Finner en fin bukk i utkanten av flokken hvor det er mindre dyr samlet og følger den i trådkorset frem til den blir fri. Skuddet går og bukken går rett i bakken. En flott bukk!

En fantastisk følelse. Fruen er ikke like fornøyd over telefonen da hun innser at mannen hennes har skutt begge årets bukker :-). Jeg parterer og rekker to turer til bil med kjøtt før dagen er over. Reinsjakt er brutalt!!! Dagen etter blir Gitte og doggisene med inn og henter siste vending.

Vi hadde noen flotte siste dager på jakt etter simle/ungdyr på Folldalgrunn, men fikk ikke det dyret.

Elgjakta 2020

Elgjakt i drømmenes teater i år. En livslang drøm går i oppfyllelse. Helt siden min kjære far tok meg med inn her for å fiske når jeg var en liten bøtteknott så har jeg hatt en drøm å få jakte elg i disse bjørkeliene. Og nå er det en realitet de neste tre årene. Og de skal nytes til fulle for det kommer aldri til å skje igjen. Så heldige går er det ikke mulig å være. Det var en eksplosjon av følelser når navnet mitt sto bak «Einunndalen» i trekningen av elgjaktfelt i våres 🙂 Og jeg fikk trommet sammen et fantastisk lag med en lett blanding av gærninger og raringer.

Kvota var storokse, ku og 3 ungdyr/kalv. Målet mitt var ei jakt uten noe som helst stress og mas. I slike omgivelser er det bare å nyte hver eneste time vi er her. Første dagen startet med godvær og svak nordavind. Jeg slapp Alva fra Ørnklettsetra og nordover. Ho fant relativt fort elg og det reiste nordover i full fart. Alva kom seg helt bort til Klemetbekken høyt i lia før ho ga seg på jaget og kom sørover igjen. Ingen av postene hadde sett hva ho jaget.

Ho tok turen tilbake til uttaket og begynte en ny tur fremover i samme sporet som sist. Men plutselig vinklet ho av og dro oppover i lia og mot Gråsteinhøa. Jeg var på myrene i nedkant og brått kom en diger elgokse ut av bjørkene og ned mot meg. Jeg sto med anlegg på en stor stein og når oksen stoppet på drøye 100 meter smalt det. Fantes ikke tegn til treff, oksen satte fart så det smalt igjen, og igjen. Jeg skjønte overhodet ingenting! Alva kom på sporet og fortsatte etter. Jeg var helt sikker på at hun kom til å finne en død eller døende elg. Men når det bare reiste videre sørover så fikk jeg vondt i magen. Hva pokker……… En av postene i nabolaget fikk se elgen som gikk ut i elva, fulgte elva et stykke nedover og gikk inn på samme side som den kom fra. Denne luringen har lurt seg unna fra hunder før! Avla fulgte etter ned til elva, jeg fikk kommet meg etter og koblet henne der nede. Hun var litt sliten etter å ha jaget elg i endel timer nå og jeg gikk til bil og byttet til den mer drevne Ronja. Fant oppsporet fra elva og slapp henne der. Hun tok raskt igjen oksen og den gikk mot elva på ny. Jeg var raskt frempå, men så ikke oksen krysse denne gangen heller. Ronja var nede ved elvekanten og forsvant opp i lia igjen. Når jeg var fremme ved elva og dro rifla av sekken så hørte jeg en guffen skranglelyd. Kikkertsikte på rifla var rett og slett løst! Kronidiot som ikke har sjekket dette på en stund tydeligvis. Fra den dagen og i evig fremtid skal jeg sjekke kikkerten hver bidige jaktdag. Skudda mine på oksen kan sitte hvor som helst og gjerne mellom ræva og skævven! Ronja var fortsatt etter oksen og nå gikk det rett mot Gitte og Odd-Erlend som satt i sørkanten av Midliåsen. Ola som sto på andre siden av elva fikk se oksen på tur nordover og ga beskjed til postene. Oksen kom rett på Gitte som fikk inn en perfekt treff, oksen gjorde en piruett og deiset i bakken. Gitte sin første elg for egen hund!! Når den beskjeden kom på radioen så kom tårene. Snakk om følelser 🙂 Ufattelig deilig. Og det var ikke hvilken som helst elg. En brutal elg med flott 12-spirs stanggevir som vi senere målte til gullmedalje på 300, 76 poeng, og med en slaktevekt på 329 kg varm.

Så gikk det noen dager hvor vi ikke skjøt elg. Endel dårlig vær med tåke og dårlig sikt og elgtørke. Den 29.september kom elgfall nr.2 i dalen. Ola går bjørkene nedunder Melkampen med ungjamten Pia. Jeg støkket ut en okse i det jeg kom på post oppunder kampen. Den løp ned lia og nordover. Stian rakk, til tross for noen turer frem og tilbake ved bekken, akkurat opp og fikk se oksen stryke videre. Denne hadde kløft på ene siden og var dermed ikke skytbar. Ola gikk seg på ku, kvige og en stor okse nedi bjørkelia og fikk etter noen uhyre spennende minutter tak på kviga. Den ble liggende der. Kua går ned til Gitte, men vi har en avtale om at vi skal prøve å spare ku til det siste dyret på kvota. Hun holder igjen skuddet. Vi prøvde å komme over med jernhesten fra Småbakken, men det ble en hasardiøs tur og vi klarte ikke krysse den ene bekken. Dermed måtte Morten til bygda og hente 6-hjuling og hente elgen fra Meløya for å unngå bekkene. Det var mørkt når han kjørte innover :-).

Dagen etter finner Ronja og jeg ku, kalv og stor okse som Gitte får på post under Hussetra, men får ikke tak på kalven. Utpå dagen må vi ned å skjære elg på Åseng hos Morten.

1.oktober tar vi en tur i Bjønndalen i relativt dårlig vær med Alva løs. Hun finner elg og det turer rundt en god stund før hun vil over mot Bjønnåsen og Christian får koblet henne der. Ola og jeg ser en skadet okse og ei ku innerst i dalen, men det blir aldri avklart om det er disse Alva er ute etter. På tur tilbake uten hund går jeg på ku, kalv og okse. Jeg har mulighet på kalven, men det er en litt uoversiktlig situasjon og jeg er usikker på bakgrunn og om det er flere dyr. Dyrene går rett i fanget på Gitte som sitter ovenfor Stugulisetra. Hun har de på kloss hold, men får ikke kalven fri.

Dagen reiser vi innover i dalen for å ta Rolvslia. Jeg går over elva ved Meløya med Ronja i band. Finner elg høy i lia mot Langhøsetra. To ungdyr reiser seg på 50 meter. Piggoksen står med bredsiden til, men jeg har ikke bogen fri og de rusler avgårde ned mot elva. Der stopper de i det sinnsyke kjerret langs elva. Selv om elgene står på beina så der jeg såvidt hodene. Jeg går mot de for å pushe de over til Ola på motsatt side. Først når jeg er på under 100 meter går elgene, men kjerret er for høyt til at jeg får skutt. Kviga går elva sørover, mens piggen går nordover og inn i Rolvslia igjen og over tangen nordover. Gitte sitter nedunder veien ved Svesetra og som elgmagneten hun er så kommer kviga opp til henne. Men i for godt driv til at hun får stoppet den eller skutt. Etter en bållunsj skal Ola og Pia prøve å finne igjen kviga i Huslia. Han støkker elg ganske kjapt og kviga kommer forbi Christian, men i for stor fart. Ikke langt bak kommer også ku med kalv. Disse får Christian stopp på og får et skudd på kalven før de reiser videre. Kviga passerer nå både Gitte og Odd Erlend, men de slipper den forbi da vi ikke har avklart kalven. Ola og Pia sporer etter og finner blod. Brått dukker også disse opp hos Gitte og ho får avlivet kalven. Kua går til Odd Erlend, men også denne slipper han forbi da vi har en avtale om å fortsatt spare voksen ku.

3.oktober blir det resultatløst og vi skjærer elg på Åseng. Dagen etter finner vi ku med tvillinger ved Fellessetra. De stryker forbi Stian på kort hold, men altfor fort til at han kan slippe skudd. Resten av dagen fordeler vi kjøtt før Christian og Odd Erlend må reise hjem. Første uka i Einunndalen er over og en fantastisk jaktuke!

Stian, Gitte, Ola og jeg reiser til Rennebu for å prøve oss i et nytt terreng på østsiden av Berkåk. Et flott område, men dessverre med veldig lite elg. Finner ingen elg på et par dager og vender nesa tilbake til Savalen.

8.oktober er vi tilbake i Einunndalen. Stian, Gitte og jeg. Jeg slipper Ronja nord for Ørnklettsetra, hun finner en fot som hun følger langt sørover før hun finner elg. Kommer over Gråsteinhøa med ku, kalv og kjempediger okse. Disse går fort nordover før det blir los rett over Fallsetra. Sjukt vanskelig å komme innpå i bjørketetta. Første gangen innpå skimter jeg kun skyggen av en elg når jeg er på 80 meter. Det går rolig i ganglos avgårde og andre gangen jeg er innpå ser jeg kalven som ligger nede. Den reiser seg og går avgårde igjen. Ser ingen andre dyr. Nå beveger det seg rolig sørover og jeg kommer meg opp i lia på oversiden av losen for å prøve å avskjære. Får øye på kua og storoksen oppe i lia. De går unna losen og avventer. Da skjønner jeg at det bare er kalven i losen til Ronja. Finner meg en liten åpning og klarer å lokke kalven opp til meg, mens Ronja loser ved siden av. Kalven kommer helt innpå 10-12 meter før jeg får fritt skuddfelt. Den ruser ut 50 meter etter skuddet og blir liggende. Endelig en elg i los for Ronja igjen! Gitte og Stian kommer på fallet og vi drar den får hånd ned til Romsdalsetra.

Vi jakter enda noen dager i Einunndalen, men uten resultat.

Etter drøye to uker jakt måtte Gitte og Stian hjem, men onkel Jon kom nordover. Vi reiste en tur til Rennebu igjen. Kun Jon og jeg. Er noe handtering etter elg og vi finner en elg på dag 2. Den reiser dessverre nord, mens Jon sitter sør. Den tredje dagen kommer Ola og også denne dagen finner vi elg. Jeg går og lokker med Alva i band og Ola ser en elgokse. Den er nærmere meg enn det Ola tror og når jeg skal kjappe meg litt opp i lia for å speide der Ola tror oksen er så støkker jeg oksen som er rett over meg. Den kom jo på lokk. Utrolig synd. Også denne gang går elgen feil retning i forhold til postene.

Så reiser vi tilbake til Einunndalen igjen. Jon og jeg jakter på torsdag. Slipper Ronja nord for Ørnklettsetra og hun foter seg ned i Midtliåsen. Oppi lia mot Kvitsteinhøa ser jeg ku og en diger skovlokse. Disse er i ro og Ronja finner elg under meg i Midtliåsen. Ku og kalv kommer i rolig fart og krysser myrene nord for meg før de går opp i Gråsteinhøa og ned mot Einunna i Markbulia. Ronja gir seg på elva og kommer bakfoten tilbake til meg som har gått opp i Gråsteinhøa for å møte ho. Dagen etter er Ola med og vi jakter innerst mot Oppdal i Setaldalen. Ola og Pia finner ingen elg der. Morten kommer etter lunsj og vi prøver bak Fellessetra og inn i dalen langs Kløftesbekken, men tomt der også.

Lørdag 17.oktober kommer Odd Erlend en tur fra hytta i Stor-Elvdal også. På morgenen spottet Jon og jeg ku, kalv og okse over Fallsetra. Vi ble enige om at både Ola og jeg skulle gå med hver vår hund fra Romsdalssetra for å prøve å finne igjen disse. Ola kommer på et enslig spor som går nordover i lia et stykke oppi, mens Alva og jeg finner de tre dyrene vi så på morgenen. De går oppover i lia og rett mot Ola og Pia. Så blir det noe kluss i sporene for Alva og når hun finner ut av det så sporer vi på et enslig stort dyr nordover. Både Odd Erlend og Morten får øye på en okse som kommer foran oss. Den krysser ikke Klemetbekken, men drar nedover lia mot Fallsetra. Det er den skadde oksen vi så tidlig i jakta, og etter samtale med fallviltgruppa i kommunen fikk vi beskjed om å ta ut den oksen hvis vi fikk sjansen igjen. Vi hadde ikke vært borti den siden, men nå var den altså her. Jeg småløper frem mot myrene og får se oksen i driv på flere hundre meters hold. Ingen tvil om at den er redusert. Jeg garter det jeg kan og oksen bråstopper. Jeg får lagt meg i posisjon på en stein med Alva stramt ved min side. Oksen kommer på lokk og når den er på 80 meter klarer ikke Alva være helt rolig og knystrer. Oksen bråstopper og jeg slipper kula. Ser jeg treffer, men den får en oppfølger i det den tverrer. Den blir borte for meg, men både Morten og Odd Erlend ser den går overende. En fin elg og helt tydelig at den er skadd. Den har rifter på brystet og en diger kul med verk på kneleddet. Ved flåing ser vi også at den er rimelig tynn og har en feilstilling i frembeina som tyder at den har gått med skaden en stund. Men en helt vanvittig avslutning på en ubeskrivelig elgjakt i det jeg mener er Norges flotteste terreng!

De neste helgene var doggissene og jeg bidragsytere i et par andre lag. Først et lag her hjemme i Våler. Finner og driver frem en elg, men ikke riktig type. Den andre helgen er Gitte med også og da detter den siste elgen i det laget 🙂

Så er doggisene og jeg med et par helger i Ådalen. Kalv igjen på kvota der. Første helgen finner vi 4 elger og en hjort, men ingen kalv. Andre helgen er det ingen elg inne.

Så byr det seg en mulighet til jakt på Dovrefjell. Gitte, Odd Erlend og jeg får en jaktdag der oppe. En flott terreng. I første drevet fra Folldalsgrensa mot Hagaseter finner Alva og jeg ei ku. Men den finter oss elegant ut, runder meg og reiser nordover igjen. Kun okse inntil 6 spir på kvota så det var forsåvidt greit. Andre drevet sørover mot Avsjøen finner Ronja og jeg ku og kalv. Disse dreier også nordover på oversiden av Odd Erlend. Heller ikke disse er skytbare. Hadde også stått inne to store dyr til som hadde gått ut før vi kom. Korte dager nå så mer rakk vi ikke.

Den aller siste krampe med elgjakt ble lørdag 5.desember på dagskortjakt etter kalv på gamle trakter i Nord-Odal. Her hadde vi jakt i Statskog fra 2011-2014. Gitte, Stian, Simen og jeg tok dagsturen. Tung snø og gå i. Fant ingen elg i Sillerudberget første drev. Men i Elgsjømyrene fant Ronja og jeg elg. Først et voksent dyr som passerte Stian på kort hold uten at han så den. Så fant vi nok et dyr helt nord i drevet. Det vinklet seg rundt en post og gikk ut i nord. Artig å være på kjente trakter og elgene går de samme rutene 🙂

DA var en en dryyyyg elgjaktsesong over 🙂 Men med høsting av utrolige opplevelser og minner.