Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Elgjakta 2019

Ronja og Alva syns det er stor stas når kalenderen endelig bikker 25.september. Tre sammenhengende uker med elgjakt er aldri å forakte.

Startet i år igjen i Folldal i helt rå omgivelser og magiske farger.

Ronja er ram til å nøste opp beitefot og første dagen tok hun opp et spor som hun fulgte laaaangt inn i nabofeltet før hun fant elgen. Kom tilbake med den og Gitte var utrolig nære på å skyte den lille oksen som kom. Dessverre vinklet den akkurat på feil side av grensen så sjansen glapp. Dagen etter fant Ronja elg igjen. Denne ville heller ikke stå i los, men etterhvert gikk den på en av postene og der satt Ole Andreas og felte ei lita ku.

Alva fikk også sitt aller første slipp disse dagene. Aldri hatt av sæla`n før, men dro rett ut i søk på 200 meter, kom innom, dro ut i nytt søk på 300 meter, kom innom og siden så jeg ho ikke 🙂 Helt konge. Dro avgårde opp i snaua og holdt på der lenge. Ekstremt tett tåke gjorde at ingen så hva det var ho var etter. Jeg trodde etterhvert ho hadde en hare på beina, men dagen etter gikk jeg det samme drevet med ho i band og da så jeg jo at det var plenty med elghandtering der ho reiste avgårde.

Litt seint utpå en av dagene skulle jeg bare kjapt gå igjennom en liten del av terrenget med Ronja i band før vi ga oss. Elg fant vi jaggu, men rett på post ville den ikke. Ble hengende etter i noe som ble et langt drev. Det er tungt å drive elg i måsa, myr og vierkjerr til ballene 🙂 Til slutt fikk vi puffet elgen til post. En 4-takker ble påskutt, men datt ikke. Jeg fant tegn til treff på skuddplassen, vi fikk ompostert laget raskt og Ola ble med som skytter på ettersøket. Etter kort sporing fant vi første sårleie og Ronja var rimelig tent. Like etter så vi elgen lå nede og Ola fikk avlivet den. Rask og meget effektivt ekspedert når vi først får en skadeskyting. Tommel opp.

 

Mer elg fikk vi ikke denne første uka. Gitte måtte hjem, mens doggisene og jeg reiste videre til Gausdal vestfjell for å jakte med gjengen i Dokklia. Rune og Vegard skjøt en flott 9-spiring første dagen jeg kom.

Det ble fort litt vinterlige forhold med snø og knaseføre. Jeg gikk litt tilbake i barndommen og brukte hundene i band. Bandhundjakt er nostalgi for meg. Er oppvokst med å henge i hæla på både fatter og Egil med hund allerede fra jeg var 11-12 år.

Litt ut i uka kom hele ungdomsutvalget fra Moss og Våler JFL samt ungdommene Bastian og Mathias til Gausdal for å delta på elgjaktkurset om Gausdal JFF og Gausdal Fjellstyre arrangerer. Jeg har bidratt som veileder på dette kurset i flere år. Et flott opplegg i supert terreng i Langsua nasjonalpark. Ikke helt de magiske høststemningen i år, men snøen har sin sjarm den også 🙂

Alva og jeg fikk ut ku og kalv første morgen. De var nesten innom flere poster før det tok en lang (og irriterende slitsom) runde opp i fjellet før vi på nytt fikk fart på de mot postrekka. Jarl-Øivind og Bastian fikk elgene post og Jarl-Øivind fikk inn et skudd på kalven. Alva og jeg kom etterhvert på plassen og sporet opp kalven som ikke lå så langt unna.

Dagen etter bar det ut igjen. Ronja og jeg kom oss høyt til fjells for å drive elg ned lia mot postrekka. Helt oppe i bjørkebeltet mot snaufjellet fant vi ferske spor og kom oss på hold av elg. Ei ku sto og tittet på oss på snaue 100 meter og opp bak henne kom en diger okse. Minst 12-14 spir, sikkert flere. Den sto med bredsiden til, men det er jo ikke jeg som skal skyte elg på slike kurs så vi satt de i bevegelse og ga beskjed til postene om å sitte klare. Remi og Ali, som sto litt nede i bjørkelia en kilometer unna og ventet på jamten til Ali som var ute på vift, fikk elgene på 15 meters hold uten å få klart skuddbilde. Jeg kom på sporet og like etterpå blandet disse to elgene seg med et nytt følge på tre dyr før det bar nedover lia. Stian fikk elg på post. Ku, kalv og en 4-takker passerte uten at han heller fikk skikkelig skuddmulighet. Storoksen og kua hadde på finurlig vis klart å koble seg av følget igjen. Vi gjorde et forsøk på å finne de dagen etter med Alva. Elgene hadde roet seg inne i terrenget, brunstet i løpet av kvelden/natta og gått ut før vi kom på morgenen. Så mer elg ble det ikke på kurset, men en flott gjennomføring og masse læring for samtlige deltakere!

Ble værende noen dager i Gausdal og jaktet i Dokklia. Fant elg med doggisene i band hver dag, sporet kilometer på kilometer, men vi hadde ikke helt flaksen med oss og skjøt ikke flere dyr der.

Tok turen tilbake til Folldal igjen for å bidra med hund der noen dager før elgjaktferien tok slutt. Vanskelige forhold for løshundjakt der også nå. Skareføre og det hadde begynt å fryse til på vannene. Skummelt. Mindre elg inne nå enn i starten på jakta, men hadde flere dyr på beina og mye spenning disse fire dagene. Olav holdt feks igjen på en liten okse som vi ikke hadde på kvota.

Etter tre sammenhengende uker med elgjakt, som forøvrig får altfor fort, var det uvant å omstille hodet til hverdagen. Men etter noen dager hjemme bar det avsted til Stor-Elvdal for å jakte litt i snaufjellet der oppe. Som ventet var det lite trøkk der, men allikevel såpass lite handtering at det var skuffende. Kom også såpass med snø som forkortet turen med noen dager. Prøvde oss igjen 14 dager etter i mye bedre forhold, men fortsatt like lite elg dessverre.

Helgen i mellom fjellturene ble jeg kalt inn som hundekar i et lag her hjemme nord i Våler. Veldig hyggelig forespørsel. Bidro med begge doggisene den helgen og på lørdag gjorde Ronja og jeg en god jobb med en piggokse som vi så opptil flere ganger underveis i drevet. Den gikk bare foran oss og lurte. Til slutt fikk vi puffet den på post så det ble et etterlengtet fall for laget.

IMG_20191026_135824_1.jpg

Nå kan det se ut som årets elgjaktsesong er over. Det har kommet for mye snø i fjellet til at det er umulig å bedrive normal jakt. Jakt med ski og truger er lite interessant når man har hunder 🙂

Reinsjakta 2019

Så var endelig tiden her for litt reinsjakt igjen 🙂 Storbukk, simle- og kalvekort i sekken.

Morgenstund har gull i munn som alltid på reinsjakt så grytidlig oppe og ute i frisk luft. Gitte var fryktelig nære på bukkefelling allerede første dag, men det ville seg ikke denne gang. Andre dagen lekte vi katt og mus med 2 simler og 2 kalver i flere timer. Reinsdyrene stakk av med seieren 🙂 Tredje dagen var vi nok en gang på rett sted til rett tid og fikk en liten bukkeflokk på trekk på oss. Var nesten på hold flere ganger før bukkene la seg for å hvile. Måtte ta en omgående bevegelse for å komme i overhøyde og ble liggende nesten en time på skuddhold og se på toppen av gevir. Det var det eneste vi så 🙂 Endelig ble det bevegelse i dyrene, men det som lå an til å bli en fullstendig rolig og kontrollert situasjon ble ikke det da dyrene var i bevegelse i det de reiste seg opp. De forsvant bak en haug, og kunne blitt borte hvis de hadde fortsatt retningen, men til alt overmål dreide de oppover igjen. Så fort en av de store i flokken var fri så smalt det. Den tegnet tydelig for treff, men fikk en til i nakkegropen og ble der.

Ikke blant de største bukkene, men vi eter som sagt ikke hønn og etter mange års erfaring vet vi veldig godt at i dette området MÅ man bruke de sjansene man får.

Jeg fikk en bonustur til fjells litt senere i jakta, men feil vind i lengre tid gjorde at det var lite dyr i de områdene jeg kunne jakte. Men det er aldri feil å ta seg en tur til fjells!

Bukkejakta 2019

Det ble mange utrolig fine turer etter rådyrbukken i år. Det er morro med lokkejakt! Eneste aberet med denne jaktformen er tiden på året og insekter. Makan 🙂

Jeg åpnet ballet med en mindre bukk. Av en eller annen grunn så eter ikke jeg hønn så oppsatsen på bukken er ikke så viktig. I området hvor vi også jakter med hund utpå høsten så skyter vi ikke hvilken som helst bukk. Da må det være en større en. De minste beholder geviret lengst og er mer artig (og lettere å skille fra andre dyr) når de kommer i los. Denne situasjonen var tøff. Jeg bruker laaaang tid på å forsere en bråkete hogstflate for å komme meg på post. Sitter rolig noen minutter, eller oppi en kopp med kaffe og tar en lokkestrofe. Det braser til under 50 meter fra meg bak noen graner og ut kommer en bukk på 15 meters hold. Der sitter jeg da med kaffekopp i hånda og rifla ligger foran meg. Bukken hopper noen steg fremover og jeg får krøket meg ned i liggende stilling, finner bukken i trådkorset og skuddet går. Bukken klapper sammen i smellen.

Så var det Gitte sin tur. I 18 varmegrader og relativt vindstille blir det en rimelig utfordrende jaktøkt i en evig kamp med knott og mygg! Men lokkingen fungerer og etter først å hatt besøk av en elg, som forøvrig også virket litt preget av knott i trynet, så kommer en sprek bukk lurende. Målrettet kommer den mot oss og på rundt 70 meter får Gitte en mulighet og slipper kula. Også denne bukken klapper sammen i smellen.

Så ble det min tur igjen litt på tampen før avreise til villreinfjellet. En meget spesiell og usymmetrisk oppsats på denne bukken.

Kommer ikke utenom en sommer uten ihvertfall en tur opp i villreinrike. Med innslag av reinspeiding og kortreist (maks noen meter) bekkørret og kald øl 🙂

Stort sett hvert år melder suget etter fjellet seg så altfor tidlig. Det begynner å krible litt mot reinsjakta allerede i februar. Så i mai tok vi oss en svipptur med doggisene til paradiset vårt 🙂

Beverjakta 2019

Beverjakta blir stadig mer tidkrevende og viktig 🙂 Makaløst for en jaktform. Skyver stadig på jaktstart til litt tidligere på våren og kommer oss ut for å kartlegge og observere.

Det er helt magisk å følge med på naturens oppvåkning på denne tiden. Isen blir borte, det blir et yrende fugleliv og ender, gjess, hegre og tranene kurtiserer. Det er en helt spesiell stemning å smyge seg frem i mørket om morgenen og høre tranenes sang. Det må bare oppleves.

 

Har etterhvert fått noen beverkolonier å forvalte og har egentlig ikke store trangen til å skyte så mye bever. Denne jaktformen dreier seg i all hovedsak om herlige naturopplevelser for min del. Men med relativt tette beverbestander så blir det alltids noen muligheter.

Også er dette en flott jaktform å ha med seg ungdom på! Noen flotte turer fikk vi i ungdomsutvalget til Moss og Våler JFL. Mange turer i nærområdet og to fine turer til Nord-Odal.

Rådyrjakta 2018

Etter en meget laaaaang elgjaktsesong ble det relativt snaut med tid til rådyrjakta i år. En bukk rakk jeg å skyte før reinsjakta, og jeg fikk arrangert noen opplæringsjakter i Moss og Våler JFL sitt terreng her hjemme. I jula og etter nyttår ble det noen turer til Sverige.

Det ble noen helger ekstra med elgjakt i Fampen! Og jaggu fikk vi skutt en elg i snaufjellet der oppe. Den aller første elgen som noensinne er skutt i det jaktfeltet, og ikke minst den aller første elgen til Stian!!

Velkommen Alva!

Siden jeg ikke har oppdatert denne bloggen på et år så er det på sin plass å ha et eget innlegg om Alva.

Vi hentet denne vakre skapningen hos Brattriets Kennel på Elverum nyttårshelgen 2017. Utrolig spente på hvordan dette skulle bli. Ronja syns ikke noe særlig om å få inn en valp i hus de første ukene. Hun forholdt seg rolig, men holdt litt avstand til valpen og ville ikke ha så mye med den å gjøre. Etter hvert innså hun vel det at denne her blir jeg ikke kvitt så da tødde hun opp veldig 🙂

Det var så herlig å se hvordan disse to knyttet bånd. Ronja har vært helt fantastisk med Alva. Tålmodig og omsorgsfull. Alva har fått oppleve ganske mye på et år. Hun var både skogsarbeider og regnskapsfører de første månedene 🙂 Vi startet tidlig med å trene på blodspor og hun viste stor interesse for dette med en gang og var overraskende dyktig. Hun har vært med på turer og fått erfare forskjellige omgivelser.

Og når jakta kom så var jeg veldig i tvil om jeg skulle slippe Alva på elg. Hun hadde ikke vært løs i det hele tatt før jakta. Her hjemme er det uaktuelt for meg å trene med løse hunder pga ulvereviret vi har. Men sånn i ettertid så er jeg jo veldig fornøyd med at hun fikk løpetid første jaktdag for da ble det ikke noe alternativ. Det ble bandhundjakt på Alva og for en start på jaktkarrieren. Hun er en råtass til å finne elg, og siden hun er så liten, 11 kg, så er det veldig lettvint å spore elg med henne.

Vi har blitt umåtelig glad i Alva, og det skal bli uhyre spennende å slippe henne neste høst. Med den teften ho har vist i år så kan det nok hende jeg til stadig må ha full dieseltank og gps-antenne på biltaket for det tror jeg kan gå unna 🙂

 

 

 

Elgjakta 2018

Jeg gledet meg voldsomt til elgjakta i år. Hadde satt av 3 uker til sammenhengende jakt og skulle jakte forskjellige steder i landet. Jeg er så heldig å kjenne så mange utrolig trivelige folk og får lov til å være med på jakt i noen fantastiske områder. Ronja, Alva og jeg startet med en ukes jakt i Folldal sammen med en kjempefin gjeng med lokale folk. Vi reiste opp i forkant av jakta og fikk en fin dag i fjellet før jakta begynte.

Det ble ei flott uke med jakt. Rimelig kjølig med få grader og heftig vind. Hadde noe elg inne, men ikke de store mengdene. Holdt igjen på kalv denne uka og hadde flere sjanser på det. Ronja fikk noen turer, men de elgene hun hadde tak i reiste ut for oss. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta sjansen på å slippe Alva allerede nå som hun var 11 måneder, men siden hun fikk sin første løpetid første jaktdag så var jo det enkelt. Hun måtte brukes i band. Og andre jaktdag skulle jaktleder Stig Henrik og jeg ta lia i Einunnfjellet med hver vår bandhund. Alva viste kjapt interesse for et spor og her sto det nok elg en plass.

IMG_20180926_081548_3.jpg

Plutselig reiser hun nesa i været og drar meg litt ned i lia. Det er tett med bjørk her og brått sto vi 50 meter fra en elg. Hodet er skjult så jeg ser ikke hva det er med det første. Jeg brukte litt for lang tid på få Alva godt bak riflepipa, elgen ble var oss og flyttet seg unna og da ser jeg at det er en piggokse, skytbar, men det blir for tett. Vi sporer etter og Hans Martin får elgen på post, men for tett for han også. Vi fortsetter å spore for å puffe elgen frem til enden av postrekka. Brått vinkler Alva av sporet, tar overvær og vil ha meg opp i lia. Jeg lar henne bestemme og følger etter. I det vi kommer over en liten haug får jeg øye på en stor okse som ligger nede drøye 100 meter unna. Kjempeflaks at det var en liten åpning i bjørkeskogen akkurat her! Jeg kommer meg ned i knestående, får Alva trygt på baksiden av meg, legger an på ei lita bjørk og lurer på om jeg skal skyte oksen der den ligger. Men nei. Jeg har litt puls og det er noe kvist i veien. Vanlig kontaktgarting får den ikke på beina, jeg prøver brunstig kulåt, men ingen respons. Kun ørene vender seg min vei 🙂 Pokker da. Så lager jeg noen skikkelige oksegrynt og da er storoksen på beina tvert. Å gudbedre for et flott syn å se denne store elgen med flott gevir og vaiende hakeskjegg i denne naturen. Det er et majestetisk syn som for alltid kommer til å være innprentet i minnet. Den kommer sigende frem så bogen blotter seg og jeg skyter med det samme. Ser at kula treffer, men repeterer igjen. Det spretter frem ei ku og da skjønner jeg jo hvorfor den ikke gadd å reagere på de første gartingene mine. Den hadde jo damebesøk 🙂 Oksen blir litt borte for meg, men jeg ser at den legger seg. For ikke å skape en unødvendig skummel situasjon for vesle Alva så kommer Stig Henrik ned til meg, holder Alva, mens jeg kan gå innpå for å evnt avlive, men oksen er død. Å fytte dæven for en elg! Det er helt sjukt. Min desidert største elg, også den aller første for Alva!! Jeg er så stolt av den lille grå at jeg klarer ikke å holde tårene tilbake når jeg ringer hjem til Gitte for å fortelle 🙂

Det blir samling ved fallet og vi bruker resten av dagen på å få denne ut og til gards. Oksen hadde 14 spir og veide 280 kg.

 

Det blir ikke flere fall i Folldal denne uka. Det kule var at jeg kunne skutt en okse til av samme dimensjon dagen etter for Ronja, men det hadde vi ikke på kvota 🙂 Stor takk til Hans Martin, Arild, Eivind, Vidar x2, Ole og Christian for en flott jaktuke! Og en spesiell takk til Stig Henrik, du vet hvorfor.

Jentene og jeg reiste videre til Midtvangen på Tynset hvor vi møtte Espen, Jon, Markus og Gitte. Vi skulle videre til Steinsdalen i Osen i Trøndelag, men overnattet her og kjørte videre dagen etter. Hjemmet vårt den neste uka var Nystua ved Langvatnet i Namdalseid. Ikke langt fra grensen til Osen. Hit kom også Ola. En litt annerledes jakt oppi her. Typisk trøndersk kystnært terreng med skog, noen skikkelige brattpartier og myrer. Og MYE elg!

Det hadde regnet jevnt stort sett hele måneden før vi kom så det var rimelig bløtt for å si det mildt 🙂 Første jaktdag fikk Markus og Espen en kjempeopplevelse sammen med kareleren Dia. De fant 3 kuer, 1 kalv og en fin okse som gikk sammen. Etter noen timer fikk de endelig skuddsjans og Espen felte en flott 10-takker på 224 kg. Den lå kinkig til så det ble et slit med å dra den ut for hånd! 🙂

43108917_10156181424336339_1707200138100867072_n

I dagene som fulgte handterte vi med mye elg og et av målene var at Markus skulle skyte sin første elg. Han kunne skutt både okser og kuer, men dessverre kom det ikke skytbare dyr til han. Onkel Jon skjøt 2 kalver og Gitte skjøt en kalv. Dermed fylte vi kvota vår på 4 dager og satte kursen hjemover igjen for å ta vare på kjøttet. Har dårlig med bilder fra de siste dagene, men skal samle inn noen fra de andre etter hvert 🙂

Etter ett døgn hjemme med kjøttskjæring og ullvask så reiste Ronja, Alva og jeg opp til Gausdal vestfjell hvor vi er med de supre gutta i Dokklia.

IMG_20181008_175940_5

Jeg slapp Ronja første drevet første dagen og hun strøk rett ut i søk og fant elg mot snaua i Grytlifjellet etter en drøy times fotarbeid. Den kom ned, men reiste dessverre nordover og ut av terrenget. Heldigvis stoppet Ronja på beitegjerdet i nordkant av terrenget og kom bakfoten. Jeg gikk til bilen, byttet hund og tok med Alva i band for å ta resten av drevet. Etter hvert fant hun spor det luktet godt av, vi nøstet opp beitefot og tok ut elg. Ku og kalv gikk rett i fanget på jaktleder Rune og han felte kalven.

Dagen etter slapp jeg Ronja i Revåkampen. Etter noen times leiting rundet vi toppen og ned mot Gryta. Der ble det uttak og los! Lei vind gjorde at jeg aldri kom skikkelig innpå. Det begynte å bevege seg nordover i sakte ganglos. Jeg fikk snudd losen med garting fra 450 meter og inn på snaue 200, men nok en gang ødela vinden. Det gikk sakte og rolig nordover og Vegard som satt som ensom post i nord kunne forflytte seg litt ettersom losen nærmet seg. Først passerte ku, kalv og et ungdyr uten at han fikk skutt, men disse var ikke med i ganglosen. Så kom Ronja og en piggokse og han fikk skutt piggoksen, mens Ronja gikk 20 meter bak og loset! 🙂 Helt magisk. Jeg var nå 700 meter etter losen og nok en gang kom tårene. Følelsesklædd ass 🙂 Det var et stort øyeblikk å komme frem til fallet. Vegard hadde også skutt sin første elg!

received_339813333246883

Resten av denne dagen og påfølgende dag ble brukt til å få elgen ut. Kronglete terreng, kryssing av elv og bensintom trekker gjorde at det tok tid. Men ut kom den.

Neste dag tok vi et drev på morgenen. Vegard gikk med gråhunden Rex og fant elg i Obleikhaugen. Men tåka ble så tett at dyra gikk forbi Eirik på 80 meter uten at han så de. Så dermed droppet vi videre jakt den dagen. Dagen etter var det heldigvis bedre. Kun 3 mann i dag. To poster og jeg gikk med Alva i band fra Gryta og sørover. Godt over halvveis i drevet så retter Alva nesa i vært og drar meg nedover lia mot veien. Her kommer vi på ferske spor som hun nøster ut og vi sender i vei elg. Ku, kalv og okse kommer til Eirik, men akkurat idet han skal til å skyte så bjeffer lille Filip (gråhundvalp) som han har med på post og elgene skvetter til å skuddsjansen glipper. Kua og kalven går ut av drevet, men oksen prøver å stikke seg unna og havner rett i fanget på Vegard som skyter oksen på 10 meters hold! En stor flott 6-takker på 242 kg.

received_560497481075223

Vi fikk elgen ut og slaktet den på setra. Bikkjene og jeg pakket oss ut av Olavsbu og satte fornøyd nesa hjemover. Føler virkelig at vi fikk bidratt når det ble skutt 3 elg på 4 skikkelige jaktdager for doggisene 🙂 Stor takk til Rune, Eirik, Vegard, Vidar, Kristian og Bjarne for noen herlige dager i fjellet. Vi gleder oss allerede til neste år!

Så holder vi på med noe bonusjakt i skikkelig høyfjellsterreng i Stor-Elvdal. Et ekstremt vrient felt å jakte elg i. Lite tilhold av elg i de få bjørkekrullene som er i terrenget så her må vi treffe elgen når den er på «besøk». Et par helger har vi jaktet til nå og Jon hadde en strøken sjans på elg første helgen vi var der, men det var selvfølgelig ei enslig voksen ku som stilte seg opp på 30 meter. Det eneste vi ikke kan skyte. Og det å få elg inn på den avstanden der oppe er omtrent utopi 🙂 Hadde også en elg inne helgen etter, men den klarte på finurlig vis å komme seg usett ut.

Her har vi fortsatt noen jaktdager igjen så lenge snøen ikke stopper oss…………..