Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Velkommen Alva!

Siden jeg ikke har oppdatert denne bloggen på et år så er det på sin plass å ha et eget innlegg om Alva.

Vi hentet denne vakre skapningen hos Brattriets Kennel på Elverum nyttårshelgen 2017. Utrolig spente på hvordan dette skulle bli. Ronja syns ikke noe særlig om å få inn en valp i hus de første ukene. Hun forholdt seg rolig, men holdt litt avstand til valpen og ville ikke ha så mye med den å gjøre. Etter hvert innså hun vel det at denne her blir jeg ikke kvitt så da tødde hun opp veldig 🙂

Det var så herlig å se hvordan disse to knyttet bånd. Ronja har vært helt fantastisk med Alva. Tålmodig og omsorgsfull. Alva har fått oppleve ganske mye på et år. Hun var både skogsarbeider og regnskapsfører de første månedene 🙂 Vi startet tidlig med å trene på blodspor og hun viste stor interesse for dette med en gang og var overraskende dyktig. Hun har vært med på turer og fått erfare forskjellige omgivelser.

Og når jakta kom så var jeg veldig i tvil om jeg skulle slippe Alva på elg. Hun hadde ikke vært løs i det hele tatt før jakta. Her hjemme er det uaktuelt for meg å trene med løse hunder pga ulvereviret vi har. Men sånn i ettertid så er jeg jo veldig fornøyd med at hun fikk løpetid første jaktdag for da ble det ikke noe alternativ. Det ble bandhundjakt på Alva og for en start på jaktkarrieren. Hun er en råtass til å finne elg, og siden hun er så liten, 11 kg, så er det veldig lettvint å spore elg med henne.

Vi har blitt umåtelig glad i Alva, og det skal bli uhyre spennende å slippe henne neste høst. Med den teften ho har vist i år så kan det nok hende jeg til stadig må ha full dieseltank og gps-antenne på biltaket for det tror jeg kan gå unna 🙂

 

 

 

Reklamer

Elgjakta 2018

Jeg gledet meg voldsomt til elgjakta i år. Hadde satt av 3 uker til sammenhengende jakt og skulle jakte forskjellige steder i landet. Jeg er så heldig å kjenne så mange utrolig trivelige folk og får lov til å være med på jakt i noen fantastiske områder. Ronja, Alva og jeg startet med en ukes jakt i Folldal sammen med en kjempefin gjeng med lokale folk. Vi reiste opp i forkant av jakta og fikk en fin dag i fjellet før jakta begynte.

Det ble ei flott uke med jakt. Rimelig kjølig med få grader og heftig vind. Hadde noe elg inne, men ikke de store mengdene. Holdt igjen på kalv denne uka og hadde flere sjanser på det. Ronja fikk noen turer, men de elgene hun hadde tak i reiste ut for oss. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle ta sjansen på å slippe Alva allerede nå som hun var 11 måneder, men siden hun fikk sin første løpetid første jaktdag så var jo det enkelt. Hun måtte brukes i band. Og andre jaktdag skulle jaktleder Stig Henrik og jeg ta lia i Einunnfjellet med hver vår bandhund. Alva viste kjapt interesse for et spor og her sto det nok elg en plass.

IMG_20180926_081548_3.jpg

Plutselig reiser hun nesa i været og drar meg litt ned i lia. Det er tett med bjørk her og brått sto vi 50 meter fra en elg. Hodet er skjult så jeg ser ikke hva det er med det første. Jeg brukte litt for lang tid på få Alva godt bak riflepipa, elgen ble var oss og flyttet seg unna og da ser jeg at det er en piggokse, skytbar, men det blir for tett. Vi sporer etter og Hans Martin får elgen på post, men for tett for han også. Vi fortsetter å spore for å puffe elgen frem til enden av postrekka. Brått vinkler Alva av sporet, tar overvær og vil ha meg opp i lia. Jeg lar henne bestemme og følger etter. I det vi kommer over en liten haug får jeg øye på en stor okse som ligger nede drøye 100 meter unna. Kjempeflaks at det var en liten åpning i bjørkeskogen akkurat her! Jeg kommer meg ned i knestående, får Alva trygt på baksiden av meg, legger an på ei lita bjørk og lurer på om jeg skal skyte oksen der den ligger. Men nei. Jeg har litt puls og det er noe kvist i veien. Vanlig kontaktgarting får den ikke på beina, jeg prøver brunstig kulåt, men ingen respons. Kun ørene vender seg min vei 🙂 Pokker da. Så lager jeg noen skikkelige oksegrynt og da er storoksen på beina tvert. Å gudbedre for et flott syn å se denne store elgen med flott gevir og vaiende hakeskjegg i denne naturen. Det er et majestetisk syn som for alltid kommer til å være innprentet i minnet. Den kommer sigende frem så bogen blotter seg og jeg skyter med det samme. Ser at kula treffer, men repeterer igjen. Det spretter frem ei ku og da skjønner jeg jo hvorfor den ikke gadd å reagere på de første gartingene mine. Den hadde jo damebesøk 🙂 Oksen blir litt borte for meg, men jeg ser at den legger seg. For ikke å skape en unødvendig skummel situasjon for vesle Alva så kommer Stig Henrik ned til meg, holder Alva, mens jeg kan gå innpå for å evnt avlive, men oksen er død. Å fytte dæven for en elg! Det er helt sjukt. Min desidert største elg, også den aller første for Alva!! Jeg er så stolt av den lille grå at jeg klarer ikke å holde tårene tilbake når jeg ringer hjem til Gitte for å fortelle 🙂

Det blir samling ved fallet og vi bruker resten av dagen på å få denne ut og til gards. Oksen hadde 14 spir og veide 280 kg.

 

Det blir ikke flere fall i Folldal denne uka. Det kule var at jeg kunne skutt en okse til av samme dimensjon dagen etter for Ronja, men det hadde vi ikke på kvota 🙂 Stor takk til Hans Martin, Arild, Eivind, Vidar x2, Ole og Christian for en flott jaktuke! Og en spesiell takk til Stig Henrik, du vet hvorfor.

Jentene og jeg reiste videre til Midtvangen på Tynset hvor vi møtte Espen, Jon, Markus og Gitte. Vi skulle videre til Steinsdalen i Osen i Trøndelag, men overnattet her og kjørte videre dagen etter. Hjemmet vårt den neste uka var Nystua ved Langvatnet i Namdalseid. Ikke langt fra grensen til Osen. Hit kom også Ola. En litt annerledes jakt oppi her. Typisk trøndersk kystnært terreng med skog, noen skikkelige brattpartier og myrer. Og MYE elg!

Det hadde regnet jevnt stort sett hele måneden før vi kom så det var rimelig bløtt for å si det mildt 🙂 Første jaktdag fikk Markus og Espen en kjempeopplevelse sammen med kareleren Dia. De fant 3 kuer, 1 kalv og en fin okse som gikk sammen. Etter noen timer fikk de endelig skuddsjans og Espen felte en flott 10-takker på 224 kg. Den lå kinkig til så det ble et slit med å dra den ut for hånd! 🙂

43108917_10156181424336339_1707200138100867072_n

I dagene som fulgte handterte vi med mye elg og et av målene var at Markus skulle skyte sin første elg. Han kunne skutt både okser og kuer, men dessverre kom det ikke skytbare dyr til han. Onkel Jon skjøt 2 kalver og Gitte skjøt en kalv. Dermed fylte vi kvota vår på 4 dager og satte kursen hjemover igjen for å ta vare på kjøttet. Har dårlig med bilder fra de siste dagene, men skal samle inn noen fra de andre etter hvert 🙂

Etter ett døgn hjemme med kjøttskjæring og ullvask så reiste Ronja, Alva og jeg opp til Gausdal vestfjell hvor vi er med de supre gutta i Dokklia.

IMG_20181008_175940_5

Jeg slapp Ronja første drevet første dagen og hun strøk rett ut i søk og fant elg mot snaua i Grytlifjellet etter en drøy times fotarbeid. Den kom ned, men reiste dessverre nordover og ut av terrenget. Heldigvis stoppet Ronja på beitegjerdet i nordkant av terrenget og kom bakfoten. Jeg gikk til bilen, byttet hund og tok med Alva i band for å ta resten av drevet. Etter hvert fant hun spor det luktet godt av, vi nøstet opp beitefot og tok ut elg. Ku og kalv gikk rett i fanget på jaktleder Rune og han felte kalven.

Dagen etter slapp jeg Ronja i Revåkampen. Etter noen times leiting rundet vi toppen og ned mot Gryta. Der ble det uttak og los! Lei vind gjorde at jeg aldri kom skikkelig innpå. Det begynte å bevege seg nordover i sakte ganglos. Jeg fikk snudd losen med garting fra 450 meter og inn på snaue 200, men nok en gang ødela vinden. Det gikk sakte og rolig nordover og Vegard som satt som ensom post i nord kunne forflytte seg litt ettersom losen nærmet seg. Først passerte ku, kalv og et ungdyr uten at han fikk skutt, men disse var ikke med i ganglosen. Så kom Ronja og en piggokse og han fikk skutt piggoksen, mens Ronja gikk 20 meter bak og loset! 🙂 Helt magisk. Jeg var nå 700 meter etter losen og nok en gang kom tårene. Følelsesklædd ass 🙂 Det var et stort øyeblikk å komme frem til fallet. Vegard hadde også skutt sin første elg!

received_339813333246883

Resten av denne dagen og påfølgende dag ble brukt til å få elgen ut. Kronglete terreng, kryssing av elv og bensintom trekker gjorde at det tok tid. Men ut kom den.

Neste dag tok vi et drev på morgenen. Vegard gikk med gråhunden Rex og fant elg i Obleikhaugen. Men tåka ble så tett at dyra gikk forbi Eirik på 80 meter uten at han så de. Så dermed droppet vi videre jakt den dagen. Dagen etter var det heldigvis bedre. Kun 3 mann i dag. To poster og jeg gikk med Alva i band fra Gryta og sørover. Godt over halvveis i drevet så retter Alva nesa i vært og drar meg nedover lia mot veien. Her kommer vi på ferske spor som hun nøster ut og vi sender i vei elg. Ku, kalv og okse kommer til Eirik, men akkurat idet han skal til å skyte så bjeffer lille Filip (gråhundvalp) som han har med på post og elgene skvetter til å skuddsjansen glipper. Kua og kalven går ut av drevet, men oksen prøver å stikke seg unna og havner rett i fanget på Vegard som skyter oksen på 10 meters hold! En stor flott 6-takker på 242 kg.

received_560497481075223

Vi fikk elgen ut og slaktet den på setra. Bikkjene og jeg pakket oss ut av Olavsbu og satte fornøyd nesa hjemover. Føler virkelig at vi fikk bidratt når det ble skutt 3 elg på 4 skikkelige jaktdager for doggisene 🙂 Stor takk til Rune, Eirik, Vegard, Vidar, Kristian og Bjarne for noen herlige dager i fjellet. Vi gleder oss allerede til neste år!

Så holder vi på med noe bonusjakt i skikkelig høyfjellsterreng i Stor-Elvdal. Et ekstremt vrient felt å jakte elg i. Lite tilhold av elg i de få bjørkekrullene som er i terrenget så her må vi treffe elgen når den er på «besøk». Et par helger har vi jaktet til nå og Jon hadde en strøken sjans på elg første helgen vi var der, men det var selvfølgelig ei enslig voksen ku som stilte seg opp på 30 meter. Det eneste vi ikke kan skyte. Og det å få elg inn på den avstanden der oppe er omtrent utopi 🙂 Hadde også en elg inne helgen etter, men den klarte på finurlig vis å komme seg usett ut.

Her har vi fortsatt noen jaktdager igjen så lenge snøen ikke stopper oss…………..

 

Reinsjakta 2018

Reinsjakta i år ble en altfor kort affære 🙂

Ut fra setra kl.0500 som vanlig. Det er tungt å gå seg varm i oppoverbakke så tidlig på morgenen. Kroppen sier greit i fra da 🙂 Når vi rundet første topp på drøye 1300 meter var planen å klatre videre, men været ville det annerledes. Tåke og regn kom inn over oss og vi måtte slippe oss litt ned sørover for å komme under den tåka. Helt tilfeldig. Her ble vi sittende i jervenduken og vente ut de verste bygene.

IMG_20180820_070304_4

Og mens vi sitter der og speider så får jeg jaggu øye på 3 store bukker som ligger nede nesten 1,5 km under oss. Helt utrolig. Klokken er nå straks ni. Regnværet gir seg og vi  ser oss ut en mulig rute ned til dyrene. Et stykke på vei innser vi at dette ikke funker. Vi kommer til å bli sett eller de får vinden av oss. Vi går et stykke tilbake og prøver en ny variant. Her kommer vi nesten på hold før bukkene begynner å beite seg oppover lia vi kom ned. På det nærmeste er vi 300 meter unna. Vi holder god avstand og følger etter de parallelt opp lia. Etter hvert stopper de opp og legger seg igjen. Her vi står er det umulig å komme innpå. Det er helt fantastisk hvor dyktige reinen er til å finne hvileplasser de har full kontroll over. Vi går en laaaaang runde på nordsiden av dyrene. Vi må krysse over dyrene i medvind og håpet er å komme så langt på oversiden at lukten av oss blir for svak til å sette de i bevegelse. Og det lykkes. Vi kommer rundt på andre siden av de, men har fortsatt 4-500 meter bort og det er utrolig vrient å komme innpå. Jeg regner med at de skal fortsette ruta de startet på tidligere og forslår at Gitte og jeg avventer der vi er og at vi da kanskje får de på hold når de bestemmer seg for å trekke videre på vind. Og det stemmer. Etter en drøy time er de på beina igjen og kommer rett på oss! VI ligger klare, og Gitte skal skyte først. To av bukkene passerer på 80-90 meter og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke smeller, men fruen har kontroll på den tredje og største bukken som kommer litt bak. Etter hvert stiller den seg fint opp og det smeller. Jeg sikter på samme bukken og ser tydelig at kula slår inn midt i bogen. De to andre skvetter til og løper 50 meter før de stopper for å se etter sistemann. Dermed smeller det fra meg også og to store reinsbukker ligger igjen.

IMG_20180820_134518_5

Helt komplett sinnsykt. Her trener vi hardt store deler av året for å være forberedt. Vi gleder oss i månedsvis til å nyte gode dager i fjellet, også er begge bukkene skutt kl.1315 første jaktdag!!! Hva f…? 🙂 Men sånn er det. Etter mange års erfaring vet vi nå at enhver mulighet til felling må brukes på reinsjakt. De kommer ikke på løpende bånd, og brått går man dagesvis og kanskje ukesvis uten en mulighet. Og akkurat disse fellingene var et resultat av kløkt, avbalansert taktikk og terrengkunnskap. Det var utrolig deilig. Og bra imponert over kona som var meget rolig og avbalansert og avga et helt perfekt skudd.

39616901_485035115299389_8172771122983469056_n

Jeg fikk gnudd meg til en helg til med jakt på kalv et par uker etterpå, men fikk ikke noen mulighet de dagene.

 

Beverjakta 2018

Under beverjakta i år var fokuset stort sett opplæring med ungdom. Stian og jeg hadde mange fine turer og bever ble det også skutt. Artige turer med ivrig ungdom!

Ble også tid til noe egenjakt med god suksess! Beverjakta er noe helt spesielt. Det er vanvittig flott å kunne komme seg ut i skumringen om morgenen eller kvelden på vårparten. Det er stadig artige nærkontakter med annet vilt som rådyr og elg.

Rådyrjakt 2017

Rådyrjakta gikk bra. Både Bella til Espen og Enzo til Ole er noen suverene rådyrjagere. Vi har hatt supre loser i Våler og felte mange dyr i los i år. Ole var på rett sted til rett tid stort sett hver gang og skjøt vel 8-9 dyr denne høsten 🙂

IMG_20171118_094142_8.jpg

Vi ble også bedt ut til Egil på Bøenseter en dag og jaggu jaget Enzo rådyr der også. Ble ikke dot der dessverre.

Vi klemte også inn en meget vellykket introjakt i MVJFL sitt terreng på Knapperviken. To dager med flotte loser av både drever, dachs og tysk jaktterrier. Omtrent alle deltakerne så dyr, men ingen fall.

Jeg var også så heldig å få lov til å ta med meg en bra gjeng med elever fra valgfaget natur, miljø og friluftsliv på skolen til Nord-Odal på rådyr- revejakt i desember. Vi storkoste oss på Gjeddevasskoiene en helg. På lørdag delte vi gjengen i to hvor den ene jaktet rådyr og den andre rev. To rådyr og en rev ble skutt. På søndag skulle vi bytte roller, men -22 grader stoppet jakta den dagen. Ingen vits å dra elevene ut til blåfrosne tær og følelsesløse fingre 🙂

Så er jeg så privilegert å ha muligheten til å jakte rådyr i Sverige i romjula og januar. Der er det beaglene Kompis og Pia som regjerer og jager rådyr så det plystrer. Mange fine turer dit ble det tid til også.

IMG_20171231_101350_4.jpg

 

Elgjakta 2017

Så var det tid for elgjakt. Tre uker «ferie» var satt av. Ronja og jeg startet den 25.september på Kvikne. Litt tilfeldig da jeg egentlig skulle vært et annet sted, men heldigvis var Storås og gjengen så snille at de ba meg med. Og for et terreng! Høyfjellsterreng de luxe, og bra med elg. Men vanskelig jakt og elg som er fjærlett på beina. Vi så elg de første dagene, men fikk de ikke på hold eller det var feil dyr. Ronja fikk også løpt en del løs, men ingen elg ville stå. Den tredje dagen gikk jeg et lengre drev med Ronja i band, og fikk kommet meg i posisjon på to elger som kom trekkende. Sittende med Ronja rygg i rygg fikk jeg felt en liten 4 taggers okse. En stor takk til Storås og gjengen for at Ronja og jeg fikk være med disse dagene!

Så bar det av sted til Gausdal hvor jeg skulle være med å arrangere et elgjaktkurs. Flere østfoldinger skulle delta. Det ble et flott kurs hvor det ble felt 2 kalver av ungdommen, og den ene for Ronja!  Mer om kurset kan leses på http://www.fjellstyrene.no.

Etter kurset ble det langtur til Osen i Trøndelag sammen med Gitte, onkel Jon, storebrutter og Ola Husom. Her hadde vi ei ukes jakt og fellingsmulighet på 4 elger. Et, for oss, ganske spesielt terreng. Typisk trøndersk 🙂 Det var MYE elg i terrenget, men ikke veldig enkelt å få hundene til å jage de elgene vi hadde på kvota 🙂 Andre dagen fant Ronja elg og reiste avgårde. Etter en stund ble det stopp. En stund nå så har det virket som om Ronja har vært skeptisk til elg som står rolig. Jeg har hatt en mistanke om at hun har snudd og kommet tilbake til meg når elgene har stoppet. Nå sto hun rolig sammen med elgene, men hun loset ikke. Det er ikke enkelt å smyge innpå da. Jeg kom meg innpå drøye 200 meter og tok sjansen på å lokke. Og over kula hvor Ronja sto bak kommer det en rimelig fin okse. Den stopper opp for å feie på noen busker, jeg lokker igjen og den kommer rolig nærmere. Det er tett og jeg har ingen mulighet for skudd før den er helt inne på 40 meter. Jeg garter og den garter om hverandre. Mest sannsynlig var det bra vibrato i min garting da 🙂 Endelig viser den bredsiden til, det rykker i skuldra og oksen faller. Ronja kommer i sporene på oksen og får rægget. NÅ blir det los. På dau elg 🙂

En flott 11-tagger på 230 kilo. Vi handterer med mye elg de neste dagene og får omsider skutt 3 kalver. Storebrutter skyter en, Ola skyter en og Gitte skyter en. Hennes aller første elg!

22180034_10155271520371339_1586099252690757669_o

Det ble ei super uke i ulendt terreng og med ekstremt mye regn 🙂 Eller som de lokale sa: Det beste jaktværet! 🙂

Etter turen til Trøndelag måtte vi hjem og ta vare på en del kjøtt før jeg fikk tatt turen til Gausdal igjen for å være med noen lokale jegere der oppe i vestfjellet noen dager. Et strøkent løshundterreng og Ronja fikk ut elg ved flere anledninger, men de lurte seg rundt postrekka så det ble ikke noe fall denne gang.

 

Mer elgjakt kommer…………..

Reinsjakta 2017

Stor forventing til reinsjakta i år. Knutshø var villreinområdet i år også Vi var gærne nok til å skaffe oss kort på to storbukker i år igjen. Og jeg hadde organisert et ungdomslederkurs med reinsjakt allerede mot slutten av første uka så vi hadde bare 5 dager på oss i starten på jakta. Det ble litt for snaut for det var lite dyr i området den første uka. Noe bukk så vi, men de holdt seg på feil side av kommunegrensa!! Vi kom på godt hold av 9 bukker akkurat på grensa den siste dagen, men de lå og sto i silhuett så Gitte fikk aldri avlevert et sikkert skudd. I år var Ronja med fra jaktstart og det ble 5 fine dager, dog med vekslende vær.

Gitte måtte dessverre reise hjem uten kjøtt i bilen denne gang, mens jeg ble igjen og tok i mot 6 ungdomstillitsvalgte fra flere fylker for et ungdomslederkurs. Vi bodde på Marsjøhytta i Einunndalen og kunne jakte på Oppdalgrunn. Det ble noen kjempefine i fjellet. Vi delte oss i to puljer hver dag og fikk erfare hvor nyttig det er å kunne se over større områder og holde hverandre orientert via sambandet. Mesteparten av reinen oppholdt seg langt nord i Oppdal, men værmeldingene tilsa sønnavær så det var bare et tidsspørsmål før de kom trekkende inn i områder hvor vi kunne gå.

Første dagen skjøt en ungdom ei simle helt på toppen av Storvollkampen. Den gikk alene og søkte helt sikkert etter kalven sin som nok hadde blitt skutt når en storflokk reiste igjennom her noen dager før. Hans første villrein og stor stas!

Dagen etter delte vi oss på Vesle og Store Elgsjøtangen. Vi så en storflokk på rundt 1000 dyr i fjellene nord for oss, men de ble såpass presset og jaktet på at de kom aldri sørover denne dagen. Derimot så var det ei simle med kalv oppe i Store Elgsjøtangen og vi som satt på andre siden av Elgsjøen kunne guide gjengen innpå dyrene. En ny ungdom fikk skutt kalven og dermed hadde vi to ferske villreinskyttere! Hadde for øvrig en kjempehyggelig passiar med oppsynet som satt sammen med oss i flere timer og fortalte litt om sin virksomhet. Siste dagen delte vi oss igjen og en gjeng ruslet opp i Vesle Elgsjøtangen, mens den andre gikk mot Finnshøa. Og i dag kom storflokken. Den delte seg i to og kom i tur og orden trekkende over Vesle Elgsjøtangen. Vi i Finnshøa kom oss raskt ned mot Haugtjønnin og tok de i mot der. Gjengen oppe Elgsjøtangen fikk aldri noen kalv fri, men nede hos oss hadde vi også mitt frikort i lomma. Den første flokken på 400 dyr ble skutt på rett over oss og kom trekkende rett i fanget. Dessverre var de i såpass godt driv at vi aldri fikk noen god skuddsjanse der de hastet forbi på 80 meters hold. Men for en fantastisk opplevelse! Rett etterpå får vi beskjed av de andre at resten av dyrene er på tur i omtrent samme retning. Vi forflytter oss et par hundre meter og den andre flokken på 600 dyr kommer sigende. Også her er det utrolig vanskelig å få riktig dyr fri. Akkurat i det sjansen er i ferd med å glippe for oss så står en mindre voksen bukk igjen et sekund for lenge og jeg benytter muligheten. Dermed har vi 3 dyr på 3 dager, og i tillegg 1000 dyr forbi riflepipa på èn dag! Det kan gå mange år eller et helt jegerliv før deltakerne får oppleve noe lignende igjen! Stor takk til Remi som var med som veileder disse dagene 🙂

 

Helgen etter reiste Gitte, Ronja og jeg til fjells igjen på jakt etter den siste bukken. Det virket helt tomt første dagen og vi fryktet at bukkene hadde tatt turen vestover mot fostringsflokkene. Andre dagen valgte vi et område vi ikke er i så ofte. Ronja ble supergira og dro oss avgårde når vi kom et stykke opp i fjellet. Vi så spor og fulgte på. Etter 2,5km sporing fikk vi øye på 10 store bukker et stykke under oss. Disse hadde vi aldri i verden funnet uten Ronja! Gitte og Ronja ble stående igjen, mens jeg fikk æren av å smyge innpå. Jeg kom meg inn på greit skuddhold og fikk felt en flott 80 kilos bukk.

Min gale kone insisterte på at vi skulle bære bukken ned i èn vending, og det ble en strabasiøs ferd 🙂 Jeg ble meget imponert når vi veide Gitte sin sekk til 44 kg!! Makan!!